Søre Berg ligger i Hovet i Hol kommune, i et landskap der gårdsdrift, fjellbeite og stølsliv har vært livsgrunnlag i århundrer. Gården har navn etter beliggenheten – sør for Bergsåne og under et markant berg i terrenget.
Den eldste kjente skriftlige omtalen av Søre Berg er fra 1624, da gården var skyldsatt til 8 løbbol, noe som viser at dette allerede da var en relativt stor og betydelig gård i bygda. Her har folk levd av jorda, skogen og fjellet i generasjoner – i et landskap der beite, slått og stølsliv har satt spor både i naturen og i historien.
1600 Tallet – En urolig tid
Den første kjente brukeren av Søre Berg er Ola Sjugurdson Berg, som drev gården fra 1614 til 1629. Han kom fra Søre Kaupang og regnes som den som førte gården inn i skriftlige kilder. Ola hadde to sønner:
- Torstein Olson (f. ca. 1590), som drev gården fra 1629 til 1656
- Øystein Olson (f. ca. 1594), som overtok og drev fra 1656 til 1675
Etter denne perioden følger en urolig tid for gården. Mellom 1675 og 1702 var Søre Berg preget av gjeld, pantsetting og skiftende drift, og flere støler og husmannsplasser ble solgt unna. I denne perioden var det flere som enten eide eller drev gården:
- Knut Olson Nedremyr (1675–1681), som eide men aldri bodde på Berg
- Knut Knutson nordre Foss, som drev gården i samme periode
- Ola Bjørnson (1681–1693)
- Knut Berg (f. ca. 1640), som satt med gården fra 1693
1700 Tallet – Familiegården
Etter at Hermunn Asgrimson søre Rue kjøpte Søre Berg i 1702, har gården gått videre i samme slekt. Sønnen Halvor Hermunnson Berg (f. 1704) drev gården fra 1725 til 1751. Han var gift med Rønnaug Johannesdatter Hallsteinsgard, som satt i skifte fra mannen døde i 1751 og drev gården videre fram til sønnen Johannes Halvorson overtok i 1773.
1700-tallet var en periode med både utvikling og utfordringer. Det ble tatt opp lån med pant i gården, og i 1748 måtte Brøtastølen selges for å dekke gjeld. Samtidig ble gårdens stølsdrift videreutviklet, og blant annet ble Fagerdalen kjøpt fra Ovavoll. Hermunn la grunnlaget for det som senere skulle bli generasjoner med gardsdrift, stølsliv og bruk av fjellets ressurser.
1800 Tallet – «Gamle Berg`n» og nye tider
I 1803 overtok Halvor Johanneson i Søre Berg, ofte kalt Gamle Berg’n. Samme år ble den gamle Hallingstua bygd, som ble et viktig samlingspunkt på gården i generasjoner. Halvor drev gården fram til 1841.
Deretter fulgte:
- Johannes Halvorson II Berg (f. 1815), som drev fra 1841 til 1885
- Halvor Johannesson II Søre Berg (f. 1843), som videreførte driften mot slutten av århundret
1900 Tallet – Omstilling og modernisering
I 1936 overtok Knut Olson Søndrol (f. 1894), som drev gården fram til 1964. Han var fehandler i rundt 40 år og stod for store endringer:
- I 1952 ble den eldste Hallingstua solgt og flyttet til Ål, på åsen innenfor Liatoppen
- Samme år ble nytt våningshus bygd
- Ny driftsbygning var allerede reist i 1949
I 1964 tok Ola K. Søndrol (f. 1921) over. Han hadde allerede vært aktivt med å drevet gården i flere år, og stod for den mekaniske moderninseringen
Han kjøpte den første traktoren med både tilhenger, høysvans, silosvans, høyvender og gjødselspredar, i tillegg fekk han tak i både motorslåmaskin og motorsag. Ola drev fram til 1990.
Støler, husmannsplasser og landskap
Søre Berg hadde gjennom historien et omfattende ressursgrunnlag:
- Heimstøler: Dokkeslåtta, Grønset og Karistølen (sistnevnte solgt til Larsgard)
- Langstøler kjøpt på 1700-tallet: Flådalen, Flådalshalle, Flystølen og Bergstølen
Bergstølen, med to stølsbuer øst for Strandavatnet, ble solgt i 1788 av Johannes Halvorson (f. 1735) til Ola Larsson Ovavoll - Husmannsplasser: Nord-Hovet, Bergshaugen, Ådølshaugen, Heggedokki og Håkonset
Disse vitner om en gård med stor utstrekning og betydning i bygda.